Kort fortalt
- 1Lettelse, sorg og sinne kan komme samtidig. Alt gir mening.
- 2Behovene dine er informasjon, ikke feil. Prøv små, trygge steg.
- 3Du velger selv hvem som får vite. Hvile teller også.
Hei, jeg er Elara. Jeg er autistisk og har ADHD, og jeg fikk også vite det sent.
Hvis du nettopp har oppdaget dette om deg selv, spør du kanskje: hva nå? Denne guiden er for voksne som har fått en sen autisme-, ADHD- eller AuDHD-diagnose. Den er også for deg som står på venteliste eller selvidentifiserer. Opplevelsen din er gyldig. Å kjenne deg selv teller, med eller uten et papir på det.
Ingenting av dette endrer fortiden. Men det kan hjelpe deg å forstå den og planlegge støtten du trenger nå. Ta én idé om gangen, i hvilken rekkefølge du vil. Hopp over det som ikke passer.
Denne guiden er ikke medisinske råd eller terapi.
Trykk på en del for å åpne den.
1Gi plass til alle følelsene dine
Det finnes ingen riktig måte å føle det på. Lettelse, sorg, sinne og tvil kan alle dukke opp. Noen ganger kommer de på samme dag.
Mange som får diagnosen sent i voksen alder, sørger over hjelpen de ikke fikk. Det gir mening. Sinne gir også mening. Det er greit å være sint for støtten som aldri kom.
Du kjenner kanskje også lettelse, fordi noen ting endelig gir mening. Lettelse og sorg kan være sant på samme tid.
Hvis du vil, kan du prøve å skrive korte svar på disse:
- Det jeg skulle ønske noen hadde lagt merke til tidligere
- Det yngre meg trengte å høre
- Noe jeg kan slutte å klandre meg selv for
- En trygg måte å slippe ut denne følelsen på
Skriv bare det som føles greit i dag. Hvis det blir for tungt, stopp. Snakk med noen du stoler på, eller med en fagperson.
2Se tilbake med nye øyne
Noen øyeblikk i livet ditt kan se annerledes ut nå. Prøv å tenke gjennom hver fase. Det er barndommen, skoletiden, tenårene, tidlig voksen alder, jobb eller studier, venner og relasjoner, og de siste årene.
For hver fase kan du spørre deg selv om to ting. Hva skjedde? Hva forstår jeg nå? Kanskje gjemte du deg alltid på kjøkkenet på fester. Nå ser du kanskje at det var støyen, ikke at du var uhøflig.
Ett eller to ord er nok. En liten tegning eller en hake teller også. Du kom deg gjennom så mye uten å vite hvorfor det var vanskelig. Den du var da, gjorde det bra.
3Se på behovene dine som informasjon
Behovene dine er ikke feil. De er informasjon. Du var aldri for mye. Du manglet informasjon.
Tenk på noen områder i livet. For hvert område kan du notere hva du trenger og hva du er god på:
- Sanser: lyd, lys, berøring
- Energi og hvile
- Samtaler og meldinger
- Rutiner og endringer
- Fokus og oppgaver
- Mennesker og alenetid
Hvis du er AuDHD, kan du trenge både rutine og noe nytt på samme tid. Begge deler er lov.
Gjør det så om til en liten støtteplan på én side. Ved siden av hvert område skriver du hva som hjelper, og hvem eller hva som kan hjelpe. Ved siden av sanser kan du for eksempel skrive «støydempende hodetelefoner» og «jeg har et par i veska». Du kan oppdatere den når som helst.
4Prøv små eksperimenter med avmaskering
Maskering betyr å skjule trekkene dine for å passe inn. Du kan prøve å gi slipp på litt av det, men bare der det føles trygt.
- Hjemme: stim fritt, bruk klær som føles gode mot huden, eller spis de trygge matvarene dine uten å forklare deg.
- Med trygge mennesker: dropp øyekontakt når det er vanskelig, si «Jeg trenger et stille minutt», eller gå litt tidlig uten en lang unnskyldning.
- Ute i verden: bruk ørepropper eller hodetelefoner, skriv i stedet for å ringe når du kan, eller be om ting skriftlig.
Velg én liten ting. Du trenger ikke å holde oversikt over noe. Avmaskering kan være slitsomt i starten, så hvile er en del av det.
5Velg hvem du forteller det til, og hvordan
Du bestemmer hvem som får vite det, hvor mye og når. Å ikke fortelle det til noen er også et gyldig valg.
Hvis du vil dele, kan du si bare litt: «Jeg har lært noe viktig om hvordan hjernen min fungerer. Jeg forteller mer når jeg er klar.» Eller du kan legge til et ønske: «Støy og endringer i siste liten er vanskelig for meg. Et forvarsel og en melding i stedet for en telefon ville virkelig hjelpe.»
Noen sier kanskje «Du ser ikke autistisk ut.» Du skylder ingen en forklaring. Hvis du vil gi en, kan du prøve: «Autisme er ikke et utseende. Det du ser, er meg som jobber hardt for å passe inn.» Når du ikke vil forklare, kan du si: «Jeg vil helst ikke snakke om det akkurat nå. Takk for at du forstår.»
Endre ordene så de høres ut som deg.
6Vær varsom med energien din
Ukene etter en diagnose kan tappe deg for krefter. Dette kan gjelde daglige oppgaver, å lære om hjernen din, å snakke om det og hvile. For hver av dem kan du planlegge en minimumsversjon, en vanlig versjon og en ekstraversjon. På dager med lite energi teller minimum fortsatt.
Mange som får diagnosen sent i voksen alder, sier at det hjalp mye å møte andre som dem. Begynn i det små, for å lese eller se på teller også. Et første lite steg kan være å følge én innholdsskaper som er autistisk eller har ADHD.
Hvis du tar en pause en stund, er ikke det å mislykkes. Det finnes ingen frist og ingen gjeld å betale. Du kan komme tilbake når som helst, fra det minste steget.
Jeg ble ikke en annen etter at jeg fikk vite det. Jeg har bare bedre ord for meg selv nå. Jeg håper du også finner dine, i ditt eget tempo. Du trenger ikke å forstå alt om deg selv i dag.
ElaraClub