ElaraClub
NO
Hvile og tunge dager5 min

Skånsom dagbokskriving for vanskelige følelser: En rolig guide for autistiske voksne og voksne med ADHD

Av Elara

Kort fortalt

Hei, jeg heter Elara. Noen følelser er tunge å bære. De kan også være vanskelige å sette navn på.

Mange autistiske personer og personer med ADHD og AuDHD opplever at det hjelper å skrive. Det kan gjøre en stor, tåkete følelse om til noe du kan se på papiret. Men å skrive om vanskelige ting kan også føles som mye.

Derfor handler denne guiden om en mykere måte. Ingen press. Ingen regler for å gjøre det «riktig». Bare små steg du kan prøve i dag, med en notatbok, en telefon eller en papirlapp.

Vær klar over at dette ikke er medisinske råd, og at det ikke er terapi eller krisehjelp.

Trykk på en del for å åpne den.

1Begynn et sted som føles trygt

Før du skriver om noe vanskelig, kan det hjelpe å starte med noe skånsomt. Tenk på det som en oppvarming.

Du kan skrive noen linjer om hvor du er akkurat nå. Hva du kan se. Hva du sitter på. Hva du har drukket i dag.

Dette handler ikke om den vanskelige følelsen ennå. Det handler om å hjelpe kroppen og hodet til å falle litt til ro først. Hvis du bare gjør denne delen i dag, er det nok.

2Start med en liten innsjekk

En innsjekk er en rask titt på hvordan du har det før du begynner. Den hjelper deg å kjenne etter om i dag er en god dag for å gå dypere, eller en dag for å holde det lett.

Du kan spørre deg selv:

  • Hvordan kjennes kroppen min akkurat nå?
  • Har jeg energi til dette i dag?
  • Føler jeg meg klar, eller vil jeg vente?

Det finnes ikke noe feil svar. «Ikke i dag» er et ekte og nyttig svar. Noen liker å sjekke inn igjen til slutt, for å merke om noe har endret seg.

3La ordene komme sakte, eller ikke i det hele tatt

Det kan ta tid å sette ord på vanskelige følelser. Mange autistiske personer synes det er vanskelig å sette navn på følelser der og da. Det er helt i orden.

Prøv å skrive i ditt eget tempo. Ett ord er nok. En halv setning er nok. En liste med ord som ligger nær følelsen er også nok.

Og hvis ordene ikke kommer, kan du prøve å tegne. En liten krusedull kan romme en følelse når språket ikke strekker til. Rabbel, former, farger eller en liten skisse teller alle sammen. Nuri, min rosa oterkompis, ville sagt at en skjelven strek også er en måte å si noe på.

4Å stoppe er en del av det

Dette er kanskje den viktigste delen. Du kan stoppe når du trenger det.

Du trenger ikke fylle en hel side. Du trenger ikke nå et stort øyeblikk. Hvis noe føles for tungt, kan du lukke notatboka og heller gjøre noe godt for deg selv.

Å komme tilbake senere er ikke å mislykkes. Det er en del av prosessen. Mange synes det er lettere å gjøre én liten del når de føler seg klare, i stedet for å prøve å gjøre alt på en gang.

5Ha små ankre i nærheten

Et anker er noe som hjelper deg å kjenne deg stødig. Det kan være en kort setning, en påminnelse eller en beroligende tanke som du holder nær deg.

Noen ideer du kan prøve:

  • Skriv en vennlig setning på et lite kort, og ha det ved senga eller pulten.
  • Ha et enkelt kart over fremgangen din, så du kan se hvor langt du har kommet.
  • Marker hvert lille steg, også de aller minste, med en hake eller et klistremerke.

Å se veien din kan hjelpe på dager da det føles som om ingenting forandrer seg. Det er en skånsom måte å huske på at du allerede har gjort noe av dette arbeidet.

6Ta det med til noen du stoler på

Det du skriver, kan få være privat. Det er helt i orden.

Men noen liker å ta med seg det de har skrevet til en terapeut eller noen de stoler på. Det kan være lettere å vise frem en side enn å finne ordene høyt. Du kan dele bare én linje, eller én tegning.

Hvis du noen gang trenger hjelp akkurat nå, ta kontakt med en lokal krisetelefon eller noen som kan være hos deg. Dagbokskriving kan være en trøst, men det er ikke krisehjelp.

7En mild avslutning

Du trenger ikke forstå alt på en gang. Du trenger ikke heles etter en tidsplan.

Start trygt. Sjekk inn. Skriv eller tegn litt. Stopp når du trenger det. Kom tilbake når du er klar. Hvert lille steg er en måte å komme tilbake til deg selv på.