ElaraClub
NO
Samtaler og andre mennesker6 min

Slik tar du en pause og reparerer etter et vanskelig øyeblikk: En mild guide for voksne med ADHD og autisme

Av Elara

Kort fortalt

Hei, jeg heter Elara. Jeg er autistisk og har ADHD. Jeg vet hvor høyt én kort melding kan føles.

Et raskt «ok.» kan føles som en dør som lukkes. Denne guiden er det jeg skulle ønske jeg hadde hatt: en måte å ta en pause, sjekke historien og komme tilbake på, uten skam.

Den er for to mennesker som bryr seg om hverandre, når én av dere eller begge har ADHD eller AuDHD og små ting kan føles som avvisning. Den fungerer for nære venner også. Avvisningssensitivitet kan føles veldig ekte, og det er ingens skyld. Målet er ikke å aldri bli såret. Målet er å ta en pause, sjekke historien og finne tilbake til hverandre.

Dette er ikke medisinske råd, og det er ikke parterapi. Hvis det er vold eller overgrep, eller du er redd for den andre personen, er ikke denne guiden laget for det. Ta kontakt med noen som kan hjelpe.

Prøv å lese dette sammen en rolig dag, ikke midt i en krangel. Hopp over det som ikke passer for deg.

Trykk på en del for å åpne den.

1Velg et pausesignal sammen

Et pausesignal er et ord eller en gest dere velger sammen en rolig dag. Når den ene bruker det, vet den andre at dette er en pause, ikke en slutt.

Det kan bety: «Det blir for mye for meg akkurat nå, og jeg må roe meg ned før jeg sier noe jeg ikke mener.»

Når du trenger pausen, kan du si: «Jeg trenger 20 minutter. Jeg går ikke fra samtalen. Jeg kommer tilbake klokka seks, og så snakker vi ferdig.»

Når du hører signalet, kan du si: «Greit. Ta den tiden du trenger, jeg er her. Vi snakkes igjen klokka seks.»

2Sjekk historien før du svarer

Si at oteren Nuri sender en melding til vennen sin Simon om middag. Han svarer bare «ok.». Hjernen til Nuri sier kanskje: «Han er sur på meg.»

Før du svarer på en melding, en tone eller et blikk som føles som avvisning, kan du prøve å skrive ned noen få ord for hvert av disse punktene:

  • Hva skjedde? Bare fakta, det et kamera ville sett.
  • Hva jeg fortalte meg selv at det betyr.
  • Andre forklaringer som også kan være sanne.
  • Hva jeg kan spørre om, rolig og vennlig.

For Nuri så kameraet bare to bokstaver. Andre historier kan også være sanne. Kanskje Simon er opptatt eller sliten. Nå kan hun spørre vennlig i stedet for å gjette.

3Hva kan hjelpe under en pause

Ulike mennesker trenger ulike ting. Mange autister trenger stillhet og mer tid. Mange med ADHD trenger å bevege seg. Begge deler er greit.

Noen ting du kan prøve:

  • Drikk vann eller spis noe
  • Gå en tur, strekk deg eller rist det av deg
  • Stillhet, dempet lys eller hodetelefoner
  • Et pledd, en dusj eller noe varmt
  • Skriv ned historien i stedet for å spille den av igjen og igjen
  • Musikk, en serie eller et enkelt spill
  • Minn deg selv på: dette er en pause, ikke en slutt

Noen ting er best å vente med. Under en pause kan du prøve å la være å sende lange meldinger eller bestemme noe om forholdet. Prøv å la være å spille av krangelen igjen for å vinne den, eller å spørre andre hvem som hadde rett.

4En mild reparasjonssamtale

Når dere begge er rolige igjen, kan dere finne tilbake til hverandre. Bytt på å snakke. Målet er å forstå hverandre, ikke å vinne.

  • Sjekk inn først. «Passer det nå? Er du rolig nok til å snakke?»
  • Fortell din side uten å legge skyld. «Da …, følte jeg … og jeg fortalte meg selv at …»
  • Gjenta det du hørte. «Så du følte … Har jeg forstått det riktig?»
  • Velg én liten ting til neste gang. Avslutt så med noe varmt: en klem, en spøk, et takk.

En dag med lite energi teller også det minste. Du kan si: «Vi har det bra. Jeg er tom for energi. Kan vi snakke i morgen?»

5Å be om trygghet uten skyldfølelse

Å trenge trygghet betyr ikke at du er for mye. Et tydelig spørsmål er snillere enn å gjette, for dere begge.

Her er noen ord du kan låne:

  • Når en melding føles kald: «Meldingen din føltes kort, og hjernen min leser den som ‘du er sur på meg’. Har vi det bra?»
  • Når planer endres: «Jeg vet at det sikkert ikke handler om meg, men hjernen min sier at det gjør det. Kan du si at vi har det bra?»
  • Når du føler deg usikker: «Det er ikke din jobb å fikse det, men et vennlig ord ville hjulpet mye.»

Etterpå kan du si takk i stedet for unnskyld: «Takk for at du beroliget meg. Det hjalp virkelig.»

Noen liker også å skrive en felles plan sammen. Den kan inneholde pausesignalet deres, hvor lenge en pause varer og hvordan dere kommer tilbake. Den kan også inneholde hva som gir hver av dere trygghet. Det er en felles plan, ikke en kontrakt. Dere kan endre den når dere trenger det.

6Lettere ord for nære venner

Avvisningssensitivitet kan dukke opp med venner også. De samme stegene kan høres litt lettere ut:

  • Ta en pause: «Jeg vil svare godt på dette, og det klarer jeg ikke akkurat nå. Kan jeg komme tilbake til deg i kveld?»
  • Sjekke historien: «Kanskje jeg leser dette feil, men meldingen din føltes litt kald. Har vi det bra?»
  • Reparere: «Jeg tror jeg såret deg her om dagen. Det var ikke det jeg ville. Kan vi snakke om det?»

Når ordene er vanskelige, kan en kort setning likevel hjelpe. «Jeg har lite energi. De korte svarene mine handler ikke om deg.» Eller: «Ta den tiden du trenger. Jeg går ingen steder.»

Hvis du glemmer å ta en pause, har du ikke mislyktes. Ingen skylder noe. Dere kan komme tilbake til dette etter hvilken som helst krangel, fra det minste steget. Dere kan spørre hverandre hva som gjorde det vanskelig å ta en pause sist. Spør så hva som er den minste tingen dere kan prøve i dag.

En pause, ikke en slutt. Det er hele tanken. Vær mild med deg selv og med hverandre. Varm hilsen, Elara.