ElaraClub
NO
Jobb, hjem og kropp5 min

Slik går du tilbake på jobb etter utbrenthet i et tempo du kan holde

Av Elara

Kort fortalt

Hei, jeg heter Elara. Jeg er autistisk og har ADHD. Jeg har gått tilbake på jobb for fort mer enn én gang.

Denne guiden er for deg som skal tilbake etter ferie, sykmelding eller utbrenthet. Målet er ikke å bli den du var før. Målet er en tilbakekomst du faktisk kan holde ved like.

Ta én del om gangen. Hopp over det som ikke passer. Ett ord eller en rask avkrysning er nok.

Dette er ikke medisinske eller juridiske råd. Regler for sykmelding og tilrettelegging varierer. Sjekk reglene der du bor, spør HR eller fagforeningen din, og snakk med legen din.

Trykk på en del for å åpne den.

1Start med det du klarer å holde i dag

Ikke start med det du gjorde før. Start med det du kunne fortsatt med uke etter uke, akkurat nå. Dette er informasjon, ikke en dom.

Tenk gjennom disse områdene. For hvert av dem: legg merke til hva som føles greit, hva som føles som for mye, og hva som ville hjulpet:

  • Timer per dag og dager på rad
  • Møter og samtaler
  • Lyd, lys og folk
  • Pendling eller reising
  • Frister, press og bytte mellom oppgaver
  • Småprat og sosial tid

Sjekk så gulvet ditt. Du trenger ikke å være den du var før. Du trenger et gulv som er stødig nok til å stå på. Noen tegn kan være: du sover nok de fleste netter, du spiser noe de fleste dager, og enkle oppgaver hjemme føles overkommelige igjen.

Kanskje du klarer å konsentrere deg i korte perioder. Kanskje en liten endring ikke slår deg ut i flere dager. Kanskje det å tenke på jobb føles tungt, men ikke uutholdelig.

Det kan også hjelpe å ha en plan for de første ukene. Det hjelper hvis noen utenfor jobben vet at du skal tilbake, og hvis du vet hvem du kan kontakte på jobben. Hvis du er sykmeldt, snakk med legen din om tidspunktet.

2Skriv ned hva som har endret seg

Endringer er ofte det vanskeligste. Å skrive dem ned kan gi færre overraskelser.

Lag tre korte lister: hva som har endret seg, hva som er det samme, og hva du må spørre om. Tenk på:

  • Teamet ditt og lederen din
  • Oppgavene og prioriteringene dine
  • Verktøy, systemer og passord
  • Timeplanen og arbeidsplassen din
  • Regler og rutiner
  • Deg selv: energien og behovene dine

Å gå tilbake kan være vanskelig på ulike måter. Hvis du er autistisk, kan du spørre: hvilke endringer bekymrer meg mest, og hva ville gjort dem forutsigbare?

Hvis du har ADHD, kan du spørre hva som hjelper deg å komme i gang igjen. Det kan være en første oppgave, en tidtaker eller body doubling. Hvis du har AuDHD, kan du spørre hva som må forbli det samme, og hva som kan være nytt.

3Planlegg en liten, forutsigbar start

Start lavere enn du tror. En første uke kan bety korte dager, bare kjente oppgaver og ingenting nytt. Ordninger for gradvis tilbakeføring varierer, så sjekk hva som er mulig der du er.

Den første dagen kan være liten med vilje:

  • Kvelden før: legg fram klær, veske og mat. Ingenting annet.
  • Første time: én kjent, enkel oppgave, som å bare lese dagens e-poster.
  • Før lunsj: sjekk de tre viktigste oppgavene dine med lederen din, eller skriv dem ned selv.
  • Én ordentlig pause: borte fra skjermer og folk.
  • Før du går: skriv ned hvor du stoppet, så morgendagen blir lettere å starte.

Det kan også hjelpe å planlegge en lav dag, en vanlig dag og en god dag. For hver av dem: tenk på timer eller oppgaver, møter og kontakt, pauser og mat, og hva som skjer etter jobb. En minimumsdag er fortsatt en arbeidsdag.

4Be om det du trenger, på din måte

Du velger selv hvor mye du deler på jobben. Du kan be om det som hjelper, uten å fortelle noen om en diagnose.

Her er noen tilrettelegginger som noen ber om:

  • Instruksjoner og prioriteringer skriftlig
  • En agenda før møter
  • Tydelige frister, avtalt på forhånd
  • Korte, faste samtaler med en leder
  • Et roligere sted eller støydempende hodetelefoner
  • Noen dager med hjemmekontor, eller kamera av i noen samtaler
  • Færre møter, med pauser mellom
  • Én hovedoppgave om gangen, eller fleksibel starttid

Du trenger ikke alle. Du kan dele bare det du trenger, som å be om å bli enige om de viktigste prioriteringene dine. Du kan nevne en helsegrunn uten detaljer. Eller du kan dele diagnosen din. Alle tre er gyldige valg.

Send en kort e-post etter et møte om hva du forsto at dere ble enige om. Skriftlige avtaler er lettere å huske og å komme tilbake til.

Hvis noe ikke fungerer senere, kan en kort melding hjelpe. Den kan si hva som fungerer, hva som ikke fungerer ennå, og hva du vil prøve i stedet.

5Legg merke til de tidlige varselsignalene dine

Måltider du hopper over, dårligere søvn og flere shutdowns kan være tidlige tegn. Det hjelper å oppdage dem tidlig, mens det fortsatt er lett å gjøre noe.

Du kan sortere tegnene dine etter farger. Grønn betyr at du har det greit. Gul betyr de første tegnene. Oransje betyr at det vokser. Rød betyr stopp og beskytt deg. For hver farge: skriv ned hva du legger merke til, og hva du skal gjøre.

På en dårlig dag: husk at én dårlig dag ikke visker ut tilbakekomsten din. Det er informasjon, ikke et nederlag. Spør deg selv hva som gjorde dagen i dag vanskelig. Spør deg så hva den minste versjonen av morgendagen kan være. I morgen kan være en minimumsdag.

Å gå tilbake sakte er ikke å henge etter. Det er en måte å beskytte tilbakekomsten din på. Jeg håper du finner et tempo du kan holde, ett lite steg om gangen.