ElaraClub
NO
Autismesøndag3 min

Nuri og maskering: Å se rolig ut er hardt arbeid

Av Elara

Kort fortalt

Hei, det er Elara. I dag vil jeg dele en liten historie om Nuri, den rosa oteren min.

Det er en historie om å se rolig ut. Og om hvor mye arbeid det kan kreve, selv når ingen ser det.

Nuri er på piknik. Alle sier at hun ser så rolig ut. Nuri smiler med vilje. En venn forteller en lang historie, og Nuri nikker på de riktige stedene.

Musikken er høy. Nuri fortsetter å smile. Potene hennes klemmer hardt mot hverandre. Hun vil hjem. Men hun blir. Så sier en venn: «Du er så lett å være sammen med.»

Kvelden kommer. Nuri går hjem alene. Døra klikker igjen. Batteriet hennes er tomt. Lyset av. Det er ingen å smile til nå. Og ingen ser hvor sliten hun er.

Trykk på en del for å åpne den.

1Hvordan maskering kan se ut

«Du ser så rolig ut.» Det hører Nuri ofte.

Utenfra smiler og nikker hun. Hun holder ansiktet rolig. Men inni skjer det mye.

For noen autister er det hardt arbeid å se rolig ut sammen med andre. Dette kalles maskering.

Når du maskerer, kan det hende du følger med på mange ting samtidig:

  • ansiktet ditt
  • stemmen din
  • ordene dine

Det er mye å holde styr på, alt på en gang. Litt som å prøve å lytte til en historie, smile og nikke helt riktig hver gang, mens musikken bare blir høyere og høyere.

2En tung sekk som ingen ser

Maskering kan være som å bære på en tung sekk som ingen andre kan se.

Andre ser kanskje bare et rolig ansikt. De ser kanskje ikke tyngden. Så de sier kanskje snille ting, som «Du er så lett å være sammen med», uten å vite hvor mye innsats som ligger bak.

Noen autister bruker mye energi på å se rolige ut. Da kan det bli veldig lite energi igjen til senere.

Så på slutten av dagen kan sekken kjennes veldig tung. Og batteriet kan kjennes helt tomt.

3Hvorfor ro etterpå er viktig

Etter maskering kan du trenge mye ro.

Når Nuri kommer hjem, trenger hun ro, dempet lys og et mykt sted å lande. For henne kan det være et koselig pledd, eller et mørkt rom der hun ikke trenger å snakke med noen.

Å trenge ro er ikke uhøflig. Det er heller ikke svakhet. Det er hvile etter hardt arbeid.

Nuri er ikke uvennlig når hun slår av lyset. Hun er ikke sur på noen. Hun er rett og slett sliten, og hun lar seg selv hvile.

4Det er lov å hvile

Det er lov å hvile. Det er det virkelig.

Hvis du har smilt hele dagen, nikket på de riktige stedene og blitt værende når du egentlig ville hjem, så var det hardt arbeid. Selv om ingen så det.

Du gjør nok.

Og hvis dette høres ut som deg, er du ikke alene.

Jeg laget denne historien til alle som kommer slitne hjem etter å ha sett rolige ut hele dagen. Hvis det er deg i kveld, håper jeg du finner din egen ro, ditt eget dempede lys og ditt eget myke sted å lande, akkurat som Nuri.